Generasjon 4: Amund Klausen f. 1840 g.m Anne Elisabeth Amundsen f. 24/12-1842

Andrea Ellevines foreldre er Amund Klausen f. 1840 g.m Anne Elisabeth Amundsen f. 24/12-1842

I folketellingen av 1865 er Amund oppført som dagarbeider, og paret er gift og har datteren Amalie f. 1864 og pleiedatteren Maren på 10 år. Begge er oppført med Eker som fødested og de bor hos hans far ved denne tellingen.

Barn:

  • Amalie f. 1864
  • Maren (pleiedatter)
  • Karl Rikard
  • Andrea Ellevine f. 1881

 

Tellingen av 1900: Amund jobber som lastesorterer ved dampsagbruket på Skåtøy, og de er bosatt på Skåtøy, Kirkeholmen.

P.nr.

H.nr.

Navn

Alder/født

Fødested

Familiestilling

Sivilstand

Yrke

Bostatus

001

01

Amund Klaus.

1840

Eker Bu

hf

g

Lastesorterer ved dampsag

b

002

01

Anne Elisabeth Klaus.

1842

Eker Bu

hm

g

Sysselsat ved husholdningen

b

003

01

Johan Alfred Klaus.

1883

Skåtøy herred*

s

ug

Søn

b

 

Amunds foreldre: Claus Amundsen f. 1801, husmann med jord, g.m Ragnhild Jørgensdatter f. 1800. Husmannsplassen lå på Kornløkka ved Krogstadelva i Nedre Eiker.

Anne Elisabeths foreldre: Amund Amundsen [1] f. 1814-1877 g.m 23/4-1835 Caroline Johannesdatter f. 1810. Caroline var datter av Johannes Johannesen og Anna Hansdatter fra Oslo, og hun ble døpt i Oslo domkirke 30/3-1810. Amund er døpt i Eiker prestegjeld 27/11-1814. I 1865-tellingen bor Johannes hos Amund og Caroline, og er registrert som fattiglem. Amund er båtfører uten jord, og de har fire sønner boende på eiendommen. (Hans Andrea, Carl, Marin og Edvard) I 1866 emigrerte Amund og Caroline sammen med blant andre hennes far Johannes på 80 år. 

Amund Amundsen var sønn av Amund Amundsen f. 1771 og Kari Eriksdatter f. 1775. Denne Amund er sønn av nok en Amund Amundsen (1734-1787)fra Sundbakken ved Haug prestegård i Øvre Eiker. Han var gift med Live Larsdatter (1738-1811)

 

Generasjon 4. Karl Herlofsen og (Anne) Kristine Herlofsen

I folketelling av 1910 for Skåtøy Herred er familien registrert under Lille Kirkeholmen, Furulund.

Eier av gården er Karl Herlofsen og (Anne) Kristine Herlofsen, her i midten av bildet. På gården bor også sønnen (Karl) Kristian og han kone (Andrea) Ellevine sammen med 7 av deres barn. 

I 1918 døde Anne Kristine (28/12) bare noen dager etter sønnen Karl Kristian (død 1/12). På dødsårsak står det ”hjertet” oppført på Karl Kristian, men det er ikke lesbart hva som er årsak på Anne Kristine. Arvinger etter Karl Kristian er da konen Ellevine og hennes 10 barn. Det er oppført at disse vil motta fattigstønad. Det er Dr. Eriksen som har behandlet begge dødsfall. 

 I folketellingen av 1910 står disse opplysningene:

ID:          bf01036520001740           Antall tilstedeværende personer:   11

Bostedsnummer: 0048      Antall hjemmehørende personer:   11

Matr.nr/Gnr:       12          Antall husholdninger: 3    

Løpenr/Bnr:         136        Antall personsedler:         

Generasjon 5 Herlof Fredriksen og Birthe Marie Olsdatter

Herlof Fredriksen f. 1816 g.m Birthe Marie Olsdatter f.

Generasjon 6 Fredrik Herlofsen og Åse Gulbrandsdatter

Fredrik Herlofsen f. 1781 g.m Åse Gulbrandsdatter f. 1797

Generasjon 7 Herlov Andersen Sundbakken og Anne Elisabeth Pavelsdatter Sundbakken

Herlov Andersen Sundbakken f. 1738-1800 g.m Anne Elisabeth Pavelsdatter Sundbakken f. 1737-1784

Herlov var fra Skotselv i Øvre Eiker, registrert i Haug kirke med 3 ekteskap og han var soldat av yrke. Det første var med Maria Rasmusdatter i 1766, det andre med Anne Elisabeth, og det siste var med Ingeborg Jacobsdatter i 1786. De to første konene døde antakelig under barnefødsel.

 I 1774, 1775 og 1776 var han fadder for nevøer og nieser, og i 72 og 73 var han forlover for sine brødre. Han fikk flere barn, og disse er nevn i tellingene: Anna Maria i 1779, Johannes i 1787, Aase Elisabeth i 1795, Jacob i 1797 og Fredrik i 1781.

Sundbakken                                                                         

Sundbakken er en del av Haug Prestegård. Området begrenses av Drammenselva i øst og jernbanelinjen til Kongsberg/Randsfjordbanen i vest og av Hoenselven i nord og Vestfosselven i syd. Anleggelsen av Randsfjordbanen på 1860-tallet førte til at sentrum i Hokksund ble flyttet over fra gamle Hokksund til Sundbakken. Stasjonsgaten som går fra broen til jernbanestasjonen var handlesentrum, med banker, postkontor og en rekke forretninger. Husene på Sundbakken var små, ofte hus uten jord, og barna dro tidlig ut for å finne arbeid og andre steder å bosette seg. En stor andel dro til Amerika, og mange dro sørover mot industri som f eks dampsagbruket ved Kragerø.