Hvem var Jørgen Wright Schlanbusch?

Jørgen var yngste barn av byskriver Friedrich von Schlanbusch.  Han er født 8. september 1810, hjemmedøpt 16. samme måned, og dåpen bekreftet i Skien Kirke 23. september. Familien ble rammet av nedgangstiden og kunne ikke betale brannskatten i 1814. 

Av fadderne ved dåpen hans, så finner vi balndt andre enken etter Jørgen Wright - det er vel kanskje derfor barnet er oppkalt etter ham, og døpt Jørgen Wright. Andre faddere er Niels Aall, Johanne Cecilia Schlanbusch, Ulrich Friederich von Cappelen, Hans og Carl Muller.

Jørgen ble konfirmert i 1824 i Porsgrunn Østre kirke. 

I 1825 står han oppført som losjerende hos kjøpmann Boye Winther i Porsgrunn. Samme år finner vi mor som enke i Skien under matrikkel 18/19 hos Blom. Her hos Winther traff han Ingeborg Karine som bodde der som fosterdatter. Jørgen og Ingeborg fikk en sønn i 1828, Fredrik Jørgen.  

Ingeborg var født 9 april 1810 og døpt i Bamble kirke 15 april 1810. Hun ble konfirmert i Porsgrunn Østre Kirke 1st. søndag etter påske 1824. Hennes far er oppført som Ole Ingebregtsen og Aaste Torgrimsdatter. Disse giftet seg 15. mars 1810 i Bamble. Bryllupsdato er kun en måned før Ingeborg sin fødsel så dette var nok ikke et planlagt barn. Kan være derfor hun vokser opp hos Winther.

Jørgen står oppført som matros ved sønnen Fredriks dåp i 1829. Han er innrullert ved Porsgrunn innrulleringskontor rode 26. I innrulleringsprotokollen står det oppført: rømt fra Skib Emanuel, B. Bredsdorff i Amsterdam 1831, Thr. af 17/10 31, sendt 10/12 31. Skipet er eid av reder Ulrich Frederick Cappelen (fadderen)

Ingborg Karine døde 15. aug. 1830 og ble begravet i Porsgrunn 22. aug. 1830. Da etterlater hun seg sønnen Fredrik på rundt 2 år. Fredrik finner vi igjen i kirkebøkene i 1843 som konfirmant. Samme året flytter han til Solum. På dette tidspunktet står onkelen Fredrik Legard Schlanbush oppført som far. Gutten er født utenfor ekteskap og vil ikke ha noen arverett etter sin fars-slekt som vi ser nedenfor. 

Man vet at onkelen var tollbetjent i Drammen i 1838, og at han dør allerede i 1844. Det er grunn til å anta at Fredrik har vokst opp hos sin onkel, men han har ikke hatt noen rettigheter av den grunn. Dette ser vi av registrert proklama til arvinger etter gården Havstad på Tromøy. Det har ikke ennå vært mulig å finne Jørgen Wright Schlanbush igjen etter at han rømte i Amsterdam, men han har vært kjent i Schlanbusch-familien selv med dette utfallet. I proklama av 1868 står han og en bror som eiere av Havstad gård. Begge er satt som fraværende. Første arving til denne gården er avdøde bror Fredrik Legard Schlanbusch, hans enke og deres tre barn. Denne Fredrik er samme person som har hatt ansvar for Jørgens sønn. Som vi ser av proklama er ikke Jørgens sønn nevnt her.  Alle arvingene bor i utlandet. 

Det finnes også et proklama etter Kongensgate (i krysset ved Høiers hotell) fra 1848, men denne er ikke funnet igjen. 

  • Barnedåp Skien Kirke Jørgen Wright Schlanbush

    Jørgen Wright Schlanbush ble døpt i Skien kirke i 1810.

  • Konfirmasjon Østre Porsgrunn, Jørgen Schlanbusch

    Jørgen Wright Schlanbush ble konfirmert i Østre Porsgrunn kirke i 1825.
    Han var på denne tiden losjerende hos kjøpmann Boye Winther i Porsgrunn. Huset skal ha ligget langs Lilleelven.

  • Hovedrulle rode 20

    Jørgen Wright Schlanbush ble innrullert på Osebakken som matros.

Folketelling Porsgrunn 1925

I denne folketellingen finner vi Jørgen og Ingeborg hos kjøpmann Boye Winther.

  • Ingeborg Karines begravelse

    Ingeborg Karine Olsdatter døde 15 august 1830 og ble begravet 22 august 1830.

  • Proklama over Schlanbush-arv

    Jørgen Schlanbush var eier av Havstad gård på Tromøy. Proklama sto i Den Norske Rigstidende i 1868.

Kart over Osebakken 1814

Gravsten etter Heinrich von Schlanbusch

Havstad gård

Generasjon 7: Friderich Leegard Schlanbusch og Birgitte Marie Eydorff


Fredrik f. 1754-1824 g.m Birgitte f. 24/4- 1771. d. 1824. De ble gift 28/8 -1789, og Fredrik var by og rådstueskriver i Skien i 1788.
De hadde en stor familie og eide hus i krysset ved der hvor Høyers Hotell ligger i dag. I årene rundt 1814 mistet familien mye av sin innflytelse, og var blant de mange familiene som ikke kunne betale sin branntakst i 1814.
Birgitte (Birthe Marie) var datter av Hans Eydorff og Sidsel Torup. Hans var byskriver i Skien i en periode. Eidorff ble født 24. nov. 1738 i Odense og døde i Skien 4. mar. 1788. Han giftet seg med Sidsel i Stavern 4. jan. 1771 og fikk datteren Birthe Maria 19. apr. 1771 i Stavern.

Hans Eidorff's far var snekker Rasmus Eidorff - som var gift med Birthe Rasmusdatter, og opprinnelig fra Odense. Sidsel var datter av Anders Jensen Thorup som døde i 1796 i Holsten. Hun ble født 2. feb. 1727, men det er ingen sikre kilder til når hun skal ha dødd. Det er også kilder som tyder på at hun var godt voksen ved ekteskapsinngåelse med Hans, og en del eldre enn han.



Generasjon 8: Friderich Leegaard Schlanbusch og Margrethe Louise Stuckenbroch

Ove Rammel Sehested


Friderich f. 1717 på Kongsberg døde på Eidsvold I 1781. Første ekteskap var med Margrethe Louise Stuckenbroch (d. 1776) i 1759, og andre var med Margrethe Sophie Sehested.
Hans yrke er registrert som jaktjunker og Holzførster . Han arvet Eidsvold jernverk etter sin onkel Theodor Georg Schlanbusch
Margrethe Sehested var født 1719 og var datter av Ove Rammel Sehested og Anne Christine Stockfleth. Hun døde i 1783.

 

Generasjon 9: Johan Ludvig von Schlanbusch og Anna Catharina Leegaard


Johan Ludvig var født i 1682 d. 1735 g.m Anna Leegaard I Brevik 17/12-1716. Anna Catharinas far var Fredrik von Leegaard, sønn av Hans Leegard. Hennes mor var Anne Margrethe Arnholdt, datter av Johan Hansen Arnholdt og Anna Mogensdatter Stadsgaard.

 

Generasjon 10: Heinrich von Schlanbusch og Else Dorothea Schluter


Heinrich var tyskfødt bergverksleder, født i 1640 og død på Eidsvoll i 1705. Han var gift med Else Dorothea Schluter. Hun var datter av myntmester Henning Schlüter (død 1672) og Dorothea Susanne Eckhart (1607–70).
Heinrich Schlanbusch gjenreiste Kongsberg sølvverk til landets fremste bergverk og etablerte Den Kongelige Mynt på Kongsberg.
Schlanbusch vokste opp i bergstaden Zellerfeld og hadde sin tidlige yrkeskarriere ved bergverk og myntverk i Harz, der også hans far, bestefar og svigerfar var embetsmenn. Selv var han smeltehytteforvalter (Hüttenreuter), myntguardein og fra 1680 tiendeforvalter i nabobyen Clausthal.


Etter en periode i privat eie ble Kongsberg sølvverk 1683 tatt tilbake til staten av kong Christian 5. For å få det nedkjørte bergverket på fote søkte kongen etter fagfolk fra Tyskland. I 1685 kom Schlanbusch til Norge og satte seg inn i sølvverksdriften, ledsaget kongen til Kongsberg og deltok i en kommisjon på Bragernes som la føringer for driften også av Røros kobberverk. Kongen utnevnte Schlanbusch til berghauptmann i Norge med generalmajors rang, et embete han ikke kunne ha oppnådd i Tyskland, der det var forbeholdt adelige. Med offisersrangen fulgte også retten til å sette et “von” foran slektsnavnet.


Schlanbusch ble løst fra sin tjeneste for hertugen av Braunschweig-Lüneburg og tiltrådte som berghauptmann og leder av sølvverket 1686. Med yrkesbakgrunn fra myntvesenet ledet han samme år etableringen av Den Kongelige Mynt på Kongsberg, etter at kongsbergsølvet siden 1628 var blitt utmyntet i Christiania. Overbergamtet, som var det statlige forvaltningsorganet for bergverkene, ble også flyttet fra Christiania til Kongsberg. Schlanbusch engasjerte seg også i ledelsen av Røros kobberverk, der han fikk utnevnt nye bergembetsmenn.


I Schlanbuschs tid skjedde den siste større innvandring av tyske bergmenn til Kongsberg, spesielt til de midlere og høyere nivåer av teknikere, betjenter og ledere. Sølvverket gikk under hans ledelse inn i 1700-tallet som en storbedrift og utviklet seg videre på grunnlag av den teknologiske og organisatoriske satsing som var gjennomført i hans tid. Flere av hans forslag ble først gjennomført langt senere, blant annet drift av lange stoller inn mot gruvesjaktene for å løse dem for vann. Et mindre vellykket prosjekt var et jernverk som Schlanbusch fikk anlagt på Kongsberg 1689.


De store og kostbare reformer Schlanbusch satte i verk, medførte sammen med hans kontroversielle personalpolitikk og stridbare væremåte store motsetninger og konflikter, både lokalt på Kongsberg og i forhold til ledende menn i statsforvaltningen. Han måtte flere ganger reise til København for å forsvare seg mot kritikk, noe han lyktes med, fordi han kunne vise til gode resultater. Sølvforekomstene fortsatte flere steder mot dypet. Men den ustabile sølvverksdriften gikk ikke alltid like godt, og 1690 kom det til opprør blant arbeidere og kjørselsbønder da lønningene ble midlertidig nedsatt på grunn av dårlige tider og sølvverket lå etter med utbetalingene.


Heinrich Schlanbusch fikk ved sin utnevnelse en meget høy gasje og skal ha lagt vekt på å demonstrere sin status gjennom et liv på stor fot. Han var deleier i Røros kobberverk og eide dessuten Eidsvoll jernverk, der han døde 1705, tynget av gjeld.



Generasjon 11: Heinrich Schlanbush og Catharina Albrechts


Heinrich (f.1609–61) var tysk smeltehytteinspektør, guardein og dommer, og var gift med Catharina Albrechts(f.1615–d. 1665).
Heinrich var sønn av Hermann Schlanbusch og Adelheid Tepfers (ca. 1570-1630)